Biografi:
Musikk har
for meg alltid vært noe virkelig, noe ekte.
Og den har, så lenge jeg kan huske, gitt meg en slags ubeskrivelig lengsel. –etter noe. Jeg husker fortsatt at min far spilte countrymusikk i bilen. –ennå kan jeg kjenne lukta av bil, sol og støvete vei. –og den gryende lengselen. Da var jeg 5 år. Jeg forsto ikke hva de sang, men tonene, de sa alt. De var virkelige.
Helt fra jeg var lita har min bestefar spilt gitar og mandolin. Han spilte og klimpret i vei. Lufta ble liksom annerledes, dagen litt lysere og lengselen tydeligere.
Så en kveld i 1988, 15 år gammel, fikk jeg se en live- opptreden av Buffy Sainte-Marie - Lita dame, svart langt hår, ensom på scenen med gitaren. Jeg ble fullstendig grepet av det. Og til tross for at det hele var vakkert, så trillet tårene frem.
Der og da fikk lengselen et navn. Musikk.
Fire år senere oppdaget jeg for alvor Nanci Griffith. Ingen artist har noen gang, og vil noen gang komme til å bety så mye for meg som nettopp hun. Hennes enkle, ekte og oppriktige måte å uttrykke seg på, gjorde inntrykk. Det føltes som å fly, og for et øyeblikk gjorde jeg vel nettopp det. Lengselen hadde blitt til et mål jeg jobbet mot. Jeg fikk meg gitar, lærte meg ”Coming down in the rain” og ”Speed of the sound of loneliness” og sang så ofte som sjansen bød seg. Dikt ble satt toner til, nye ord ble skrevet og til slutt hadde jeg permen full av egne sanger.
Flere år senere fikk jeg sjansen til å møte Nanci Griffith. Hun er like ekte og varm som musikken.Gjennom hennes musikk har jeg stiftet bekjentskap med artister som Townes Van Zandt, Eric Tayler, James Hooker, Bill Staines, Richard Dobson, Lyle Lovett, Vince Bell, Julie Gold, John Prine og mange, mange flere.
Andre artister som har betydd mye for meg er Buffy Sainte-Marie, Mary Black, Steve Earle, Melissa Etheridge, Waterboys og sist men ikke minst, Ottar Big-Hand Johansen.
I 2006 gav jeg ut min første CD ”Blue Roses from Hell” –En drøm gikk i oppfyllelse.
August 2008 står min neste CD klar. ”Time to move on”.
Musikk vil alltid stå for noe virkelig og ekte. Den vil fortsatt gi meg en underlig og ubeskrivelig følelse av lengsel.
Og den har, så lenge jeg kan huske, gitt meg en slags ubeskrivelig lengsel. –etter noe. Jeg husker fortsatt at min far spilte countrymusikk i bilen. –ennå kan jeg kjenne lukta av bil, sol og støvete vei. –og den gryende lengselen. Da var jeg 5 år. Jeg forsto ikke hva de sang, men tonene, de sa alt. De var virkelige.
Helt fra jeg var lita har min bestefar spilt gitar og mandolin. Han spilte og klimpret i vei. Lufta ble liksom annerledes, dagen litt lysere og lengselen tydeligere.
Så en kveld i 1988, 15 år gammel, fikk jeg se en live- opptreden av Buffy Sainte-Marie - Lita dame, svart langt hår, ensom på scenen med gitaren. Jeg ble fullstendig grepet av det. Og til tross for at det hele var vakkert, så trillet tårene frem.
Der og da fikk lengselen et navn. Musikk.
Fire år senere oppdaget jeg for alvor Nanci Griffith. Ingen artist har noen gang, og vil noen gang komme til å bety så mye for meg som nettopp hun. Hennes enkle, ekte og oppriktige måte å uttrykke seg på, gjorde inntrykk. Det føltes som å fly, og for et øyeblikk gjorde jeg vel nettopp det. Lengselen hadde blitt til et mål jeg jobbet mot. Jeg fikk meg gitar, lærte meg ”Coming down in the rain” og ”Speed of the sound of loneliness” og sang så ofte som sjansen bød seg. Dikt ble satt toner til, nye ord ble skrevet og til slutt hadde jeg permen full av egne sanger.
Flere år senere fikk jeg sjansen til å møte Nanci Griffith. Hun er like ekte og varm som musikken.Gjennom hennes musikk har jeg stiftet bekjentskap med artister som Townes Van Zandt, Eric Tayler, James Hooker, Bill Staines, Richard Dobson, Lyle Lovett, Vince Bell, Julie Gold, John Prine og mange, mange flere.
Andre artister som har betydd mye for meg er Buffy Sainte-Marie, Mary Black, Steve Earle, Melissa Etheridge, Waterboys og sist men ikke minst, Ottar Big-Hand Johansen.
I 2006 gav jeg ut min første CD ”Blue Roses from Hell” –En drøm gikk i oppfyllelse.
August 2008 står min neste CD klar. ”Time to move on”.
Musikk vil alltid stå for noe virkelig og ekte. Den vil fortsatt gi meg en underlig og ubeskrivelig følelse av lengsel.
"I’ll
never lose if my heart goes flyin’
If I sail it true and set it free
it’ll come flyin’ home
be waitin’ in my window
callin’ for the poet in me" (Nanci Griffith)
If I sail it true and set it free
it’ll come flyin’ home
be waitin’ in my window
callin’ for the poet in me" (Nanci Griffith)
Camilla Larsen
f. 1973, Mo I Rana
Sponsorer av 'Time To
Move On':
Innhold:
- Hjem
- Time To Move On-new CD
- Blue Roses From Hell - CD
- Biografi
- Presseside
- Nyheter
- Video
- Gallery
- Kjøp Musikk (MP3)
- Camilla live
Andre sider:
Nyheter:
August 30, 2008
'Silverline' vil bli split på NRK P1 fra uke 37.